Regionale fotballcuper har i en mannsalder levd godt på å tilby turneringer med A- og B-sluttspill til klubber i egen og tilgrensende fotballkretser. Denne strukturen har vært under press og mange av disse turneringene sliter med å skape det særpreget som gjør at de beholder livets rett.
Sjekkliste ved påmelding til sommerens ungdomsfotballturneringer
Ett av utgangspunktene for å etablere nettstedet Fotballungdom var nettopp å motivere fotballturneringer til å tilby et turneringsformat som gir alle lag en god fotballopplevelse. Og å opplyse fotballedere om hvilke kriterier de bør legge til grunn når de skal velge. De første forsøkene på en akademisk tilnærming til beskrivelse av fotballturneringer ble presentert allerede for åtte år siden. Siden den gang er veilederen blitt oppdatert flere ganger og gjeldende variant bestående av ni korte artikler finnes her: Hva kjennetegner gode turneringer for ungdom?
Kvalitetsklubber bør ha en opplæring av trenere og lagledere i yngre årskull for å unngå videreføring av gamle myter og vrangforestillinger.
Her er noen aktuelle og relevante tanker om hvorfor turneringer som tilbyr spill i årsklassene fra 10 til 15 år må tenke nytt for å beholde livets rett og hvordan klubber skal velge hvilken turnering de skal delta i denne sommeren:
Utvalget av turneringer blir stadig større
I takt med at framkomstmidler blir stadig bedre, så er det etter hvert stadig flere turneringer som befinner seg innenfor en akseptabel kjøreavstand. Om et G12-lag fra Tønsberg ønsker å delta på en turnering innenfor tre timer kjøreavstand, så finnes det 60 godkjente turneringer fordelt over åtte fotballkretser bare i sommermånedene. I tillegg kommer man langt inn i Sverige.
Regionale turneringer forsøker å dekke alle klasser
Mange turneringer ønsker å gi et tilbud til mange aldersklasser i sitt område. I nabobyene finnes klubber som tenker likt. Vårt viktigste budskap er at man trenger mange lag i en klasse for å skape et godt sportslig tilbud i den klassen. For å lykkes trenger turneringer tilgang til mange baner. Naboklubber kan godt samarbeide ved at de låner baner av hverandre og på den måten kan alle vokse uten at de konkurrerer med hverandre.
Små og mellomstor turneringer må skape en egenart for å overleve
Når mangfoldet er så stort, må arrangører utvikle en egenart for å skape en opplevelse som lag ønsker å komme tilbake til og oppleve igjen.
Det viktigste suksesskriteriet er å fokusere på et mindre antall klasser og sørge for at antall lag i disse klassene blir tilstrekkelig stort. En god sportslig opplevelse for alle lag forutsetter at man får spille jevne kamper. I aldersklassene fra 10 år og oppover bør målet være minst 24 lag i hver klasse. For at kampbelastningen skal bli tilstrekkelig stor, bør forholdet mellom lag og baner ikke være større enn 8. Det betyr altså at man trenger tre baner for å lage en god turnering for en klasse.
Hemmelig påmelding
Alle turneringer bruker et turneringsadministrasjonssystem. Cupmanager og Profixio er de viktigste. I påmeldingsfasen kan man velge om påmeldte lag skal være synlig eller usynlig. Eller man kan velge en mellomting som viser hvilke klubber som har meldt seg på, men ikke i hvilke klasser.
Når turneringer velger å hemmeligholde påmeldte lag, så er det en indikasjon på at antall påmeldte er lavt. Noen turneringer velger å vise lister med påmeldte lag på sin egen turneringsside eller Facebook-side. Sannhetsgehalten i slike oversikter varierer. Målet er å skape et inntrykk av at det snart er fullt og at man må være rask med å formalisere påmeldingen for å være sikret plass.
Når du som trener eller lagleder skal velge turnering, så ønsker du at antall lag i din klasse skal være tilstrekkelig stort. Du ønsker å være sikker på å unngå en situasjon hvor spill i din klasse blir kansellert eller at klasser blir slått sammen.
Erfarne lagledere sørger for å innhente informasjon fra turneringen om hvilke lag som er påmeldt. Og evt. å kontakte enkelte av disse lagene for å sjekke at påmeldingen er reell.
Turneringsformatet «A- og B-sluttspill»
Turneringer velger automatisk formatet «A- og B-sluttspill». Det er enkelt og fleksibelt. Det er samtidig også det turneringsformatet som er desidert dårligst egnet for å sørge for at alle deltakende lag får en god sportslig opplevelse. Det er fint mulig å velge andre oppsett som sikrer jevne kamper og at alle lag får tilnærmet likt antall kamper.
Breddeutvalget i NFF bør vurdere å forby «A- og B-sluttspill» i ungdomsfotballen.
