Utgangspunktet for enhver turnering er å definere hvilket turneringsoppsett som skal benyttes. Dette må gjøres blant annet på grunnlag av antall (og typer av) baner og antall dager turneringen skal gå over.
Det er naturlig å skille mellom to typer av turneringer, nemlig eliteturneringer og breddeturneringer. Breddeturneringer beskrives her. Karakteristiske kjennetegn ved eliteturneringer beskrives i en egen sak.
Et godt turneringsoppsett kjennetegnes ved at alle lag spiller omtrent like mange kamper og at kamper i størst mulig grad spilles mellom lag med likt ferdighetsnivå. I en breddeturnering har arrangøren liten kontroll på hvilke lag som melder seg på og turneringer innledes derfor med en form for grunnspill- eller seeding-kamper. En detaljert beskrivelse av ulike alternativer, finnes i en egen artikkel.
Dersom tidsplanen tillater det, kan turneringen ha et seriebasert mellomspill før den avsluttes med et cupbasert sluttspill (se detaljert beskrivelse i egen artikkel).
Klubber som skal arrangere turneringer må være bevisst på hvilken målgruppe de har for turneringen:
Ønskes deltakere fra andre deler av landet (eventuelt også fra utlandet), må forhold legges til rette for reise, overnatting og måltider. Start- og sluttidspunkter må også legges til rette for tilreisende lag.
Et godt turneringsoppsett kjennetegnes ved at alle lag spiller omtrent like mange kamper og at kamper i størst mulig grad spilles mellom lag med likt ferdighetsnivå.
Antall baner arrangementet disponerer over gir klare føringer for hvordan turneringen kan utformes. Desto flere lag man inviterer i forhold til antall baner, desto bedre må man legge til rette for utenomsportslige aktiviteter.
Desto kortere avstand det er mellom banene, desto bedre forutsetninger har man for å lage en god turnering. Merk spesielt at et dynamisk oppsett for seeding-kamper i praksis forutsetter gangavstand mellom banene.
Mange turneringer velger å omfatte et stort antall klasser, og lager et turneringsoppsett når påmeldingsfristen er utløpt og man har oversikt over antall påmeldte lag i hver klasse. Med en slik fremgangsmåte risikerer man et dårlig sportslig tilbud i enkelte klasser og at man må slå sammen klasser eller i verste fall kutte ut enkelte klasser.
Den motsatte ytterligheten er at man har et fastsatt turneringsoppsett begrenset til en klasse. I slike tilfeller må arrangøren sørge for at turneringen blir fulltegnet for at arrangementet skal gjennomføres etter planlagt oppsett.
Mange lag i samme årsklasse gjør det enklere å gjennomføre en sportslig attraktiv turnering. Blant annet fordi forholdene da ligger langt bedre til rette for å gjennomføre en effektiv seeding av lagene.
Arrangementsteknisk er det selvsagt også en stor fordel om alle klasser spiller på like baner, altså f.eks. at turneringen omfatter fire klasser som alle spiller 7er-fotball (J10, J11, G10 og G11).
Uansett må turneringen påse at alle lag får et fornuftig antall kamper pr. dag, en fornuftig total kampbelastning pr. dag og nok tid mellom kampene til restitusjon og næringsinntak.
Denne artikkelen er del av en serie om fotballturneringer for ungdom.
