Turneringens kostnader og inntekter

En stor del av motivasjonen for å arrangere en fotballturnering er at man lager en sportslig opplevelse for klubbens egne spillere og at man får liv og røre på klubbens stadion som kan være samlende for alle klubbens medlemmer.

Turneringer har imidlertid også en økonomisk side: Det påløper betydelige direkte kostnader som alle forstår at turneringen må dekke.

I tillegg kommer store kostnader som er mindre synlige og åpenbare. Vi snakker delvis om forbruk og slitasje på klubbens anlegg som f.eks. baner og klubbhus. I langt større grad snakker vi imidlertid også om bruk av interne dugnadstimer.

Alle klubber som har arrangert turneringer vet at man må involvere svært mange personer. Antall timeverk som må legges ned både i forberedelses- og gjennomføringsfasen er langt større enn hva man normalt antar før detaljplanleggingen starter. I mellomstore turneringer som tilbyr overnatting og servering, kan man som et utgangspunkt beregne at klubbens medlemmer må bidra med rundt 30 dugnadstimer pr. deltakende lag i selve gjennomføringsfasen av turneringen. Dette inkluderer rigging av stadionanlegg før turneringen starter, alle oppgaver i løpet av selve turneringen og nedrigging etter at turneringen er avsluttet. I tillegg kommer alle timene som arrangements­komiteen bruker til forberedelser i løpet av det siste året før selve arrangementet.

Dersom turneringer ikke klarer å levere et samlet overskudd som gir en betaling pr. dugnadstime på linje med det man ellers kan oppnå, kan man heller ikke forvente at klubbens medlemmer over tid vil bruke langhelger og deler av ferien til å arrangere slike turneringer. Mangel på en slik økonomisk motivasjon vil medføre at grunnlaget forvitrer og man får ikke den tradisjonsturneringen som intensjonen opprinnelig var.

Ungdomsfotballturneringer har fire hovedinntektskilder, som til sammen må dekke de faktiske kostnadene og i tillegg gi et overskudd som står i et rimelig forhold til nedlagte dugnadstimer:

De to første punktene blir beskrevet i egne artikler, hvor det blant annet fremgår hvilke kostnader påmeldte lag må forvente å betale og hvilke kostnadselementer hver av dem må dekke.

De to siste punktene beskrives kort nedenfor:

Det er svært få sponsorer som finner en så stor kommersiell verdi av eksponering mot deltakere i en ungdomsfotball­turnering at arrangøren kan forvente at disse inntektene vil dekke noen betydelig del av totalkostnadene. Uansett har fotballklubben gjerne allerede etablert sponsoravtaler innenfor relevante produktområder (utstyrsleverandør/sportsutstyrskjeder, matvare, drivstoff, telekommunikasjon, bank/finans, strøm etc.) og nye turneringssponsorer kan nødvendigvis ikke være konkurrenter av klubbens eksisterende sponsoravtaler.

Selvsagt kan man oppnå at klubbens etablerte sponsorer er villig til å øke verdien av sine sponsoravtaler når nye turneringer etableres, men det mest naturlige er at klubben over tid legger eksponering i turneringer inn som en del av «totalpakken» når nye avtaler skal etableres. I slike tilfeller er det imidlertid vanskelig å synliggjøre verdien av sponsorinntektene knyttet til den enkelte turneringen.

Sponsorer i mindre og mellomstore turneringer er derfor lokale bedrifter og pengene de bidrar med bærer mer preg av veldedighet og lokalt samfunnsansvar enn kommersielle sponsoravtaler.

I fotballturneringer for barn er overskudd fra omsetning i kiosk en stor inntektskilde og kan potensielt dekke alle turneringens kostnader. Forskjellen mellom barneturneringer og ungdomsturneringer er imidlertid stor og åpenbar: Når et lag i de yngste klassene i barnefotballen deltar i en turnering, har hver av spillerne ofte med seg hele familien. Tilknyttet hver lag er det altså typisk 10 – 15 voksne og 15 – 20 barn, inklusive spillerne selv. Om disse kjøper kioskvarer for 50 kroner hver i løpet av de få timene turneringen varer, kan turneringer i barne­fotballen generere svært mye omsetning i løpet av få timer.

I turneringer for ungdom ankommer lagets spillere kun med trener og et fåtall lagledere og foreldre. Det antall personer som trekkes til turneringsområdet er altså betydelig lavere pr. lag i ungdomsfotballturneringer. Mange fotballturneringer for ungdom går over flere dager og arrangøren tilbyr da pakker for overnatting og bespisning. Spillerne får gjennom disse måltidene dekket basisbehovet for næringsinntak og behovet for å benytte kioskene blir følgelig også mindre.

Mange turneringer omfatter både lag for barn og ungdom. I slike tilfeller skjer det en bevisst eller ubevisst kryssubsidiering som følge av at kostnadene i ungdomsturneringen i betydelig grad dekkes av de inntektene som genereres av lagene i barnefotballen. I rene ungdomsfotballturneringer skjer ikke dette, og kostnadene må i langt større grad dekkes inn gjennom betaling fra deltakende lag og spillere.

Denne artikkelen er del av en serie om fotballturneringer for ungdom.

Bokmerk og del