Du er her

Sjekkliste ved påmelding til sommerens ungdomsfotballturneringer

  • Sjekkliste ved valg av fotballturnering
     Sjekkliste ved valg av fotballturnering
Publisert: 18.11.2017

Vi har laget et sjekkliste med 10 kriterier som lagledelsen må gå igjennom når man skal velge hvilken turnering lag i ungdomsfotballen skal delta på.

Kriterium 1: Riktig ferdighetsnivå og mekanismer for å sikre jevne kamper

Når man melder seg på en ny og ukjent turnering er det alltid forbundet med en viss usikkerhet hvilket sportslig nivå de andre lagene holder.

Målet er at man spiller kamper mot andre lag med omtrent tilsvarende ferdighetsnivå slik at man i hovedsak oppnår å få jevne kamper.

Vi mener turneringen har en forpliktelse til å sørge for at dette skjer og det kan gjøres på to måter:

Turneringen er tydelig i sine invitasjoner på hvilke typer av lag den er utformet for og sørger for å håndheve disse kriteriene underveis i påmeldingsprosessen. En slik framgangsmåte er f.eks. relevant i forbindelse med nasjonale og internasjonale eliteturneringer. I noen nasjonale eliteturneringer inviteres f.eks. kun kretsmestre eller lag som har oppnådd gode resultater i interkretsspill. I internasjonale eliteturneringer må man eventuelt dokumenter tilstrekkelig ferdighetsnivå for å få tillatelse til å delta.

Tilsvarende stiller enkelte norske turneringer motsatte krav. F.eks. ved at kun lag som spiller i tredje og fjerdedivisjon i normalt seriespill får melde seg på.

Den andre varianten er at turneringen er åpen for lag med alle ferdighetsnivåer, men hvor turneringen innledes med en seeding-turnering. Formålet med disse seeding-kampene er at lagene inndeles i divisjoner med enhetlig ferdighetsnivå. Dermed sikrer man at kampene i hoveddelen av turneringen utkjempes mellom omtrent jevnbyrdige lag.

Dette konseptet kaller vi multinivåturneringer og forutsetter at det er mange påmeldte lag i hver klasse.

Turneringsformen passer spesielt godt for store klubber med flere nivådelte lag i hver årsklasse ettersom man er sikker på at alle får passe motstand.

Multinivåturneringer er også et godt alternativ for klubber som er usikker på sitt eget relative ferdighetsnivå.

Flint Micasa Cup i klasse G14 er det beste eksempelet på multinivåturnering og bør tjene som forbilde for andre mellomstore turneringer.

Kriterium 2: Antall kamper og riktig belastning

Turneringsoppsettet bestemmer hvor mange kamper hvert lag minimum og maksimalt får. Alle de største turneringene er to-delt ved at man starter med et grunnspill i grupper med fire eller fem lag. Ut fra plasseringen i grunnspillet går man direkte over i et cupbasert A- eller B-sluttspill.

Halvparten av lagene får fire kamper, mens finalistene får 10.

Andre turneringer har formater som sørger for at det er mindre forskjell i antall kamper mellom de enkelte lagene.

Desto mindre forskjell det er på minimum og maksimum antall kamper, desto enklere er det også å sette opp en passe stor tropp og å disponere troppen underveis slik at alle spillerne får spilletid i henhold til klubbens prinsipper.

Før man melder seg på en turnering bør man altså sørge for å sette seg godt inn i turneringsformatet og finne ut hvor mange kamper man skal spille.

Kriterium 3: Regler for bruk av overårige spillere

De største turneringene tillater utstrakt bruk av overårige spillere, men har likevel ulike regler.

Lagledere må sørge for å sette seg inn i hva disse forskjellene innebærer for eget lag, enten man velger å bruke overårige spillere selv eller ikke.

Oversikten får du her: Ulike regler for overårige spillere

Kriterium 4: Oversikt over påmeldte lag i hver klasse

Hovedfordelen med å vente med valg av turnering er at man etter hvert som turneringene begynner å fylles opp får en bedre oversikt over hvilke lag som er påmeldte og derigjennom kan danne seg et inntrykk av hvilke turneringer som passer for eget ambisjonsnivå.

Det er naturligvis også viktig å vite at påmeldingen til den enkelte turneringen er tilstrekkelig til at turneringen faktisk blir gjennomført for den ønskede aldersklassen. Ellers risikerer man at turneringen blir kansellert på et tidspunkt da andre aktuelle turneringer allerede er fulltegnet. Alternativt at klasser blir slått sammen for å få tilstrekkelig antall deltakende lag. Begge deler er selvsagt svært uheldig.

De fleste turneringene presenterer oversikter over påmeldte lag, men dette gjelder faktisk ikke alle turneringer.

Fordelen med å melde seg på seint må altså avveies mot ulempen ved at man går glipp av de rabattordningene som mange turneringer etablerer for tidlig påmeldte lag.

Kriterium 5: Fokus

Noen turneringer har et oppsett som innebærer at lagene spiller mange kamper og fokus utelukkende er på det sportslige. Tiden mellom kampene brukes til næringsinntak og restitusjon.

I andre turneringer er det lagt til rette for at man har god tid til andre aktiviteter før, mellom og etter kampene. Ved å dividere antall påmeldte lag på antall baner får man en god indikasjon på hva som er turneringens hovedfokus. Dette forholdstallet kan være så lavt som 8 og så høyt som 25.

Desto lenger man reiser for å delta i en breddeturnering, desto viktigere er det at man får tid til utenomsportslige aktiviteter.

Noen utenlandske turneringer legger derfor bl.a. opp til at kampene blir spilt enten på formiddag eller ettermiddag slik at man kan benytte ledig tid til å besøke store fotballstadioner eller kjente turistmål.

Kriterium 6: Regler for innlånte spillere og «akademilag»

Bruk av innlånte spillere og akademilag er hovedsaklig et fenomen i eliteturneringer, men det åpnes også for dette i enkelte breddeturneringer. Lag som velger å delta i slike turneringer uten å benytte muligheten til å forsterke laget, må forvente å tape mot lag som de ellers ville spilt jevnt med eller vunnet over. Ambisjonene må altså justeres ned tilsvarende.

Kriterium 7: Premiering

Noen turneringer opererer med premiering av alle spillere langt inn i ungdomsfotballen.

Vi mener det er langt mer hensiktsmessig at turneringer har en eller annen form for divisjons- eller nivåinndeling hvor alle lag uavhengig av sitt ferdighetsnivå har mulighet til å spille om både troféer og pengepremier.

Det er snakk om å skape uforglemmelige øyeblikk!

Kriterium 8: Straffespark i sluttspill

Regler for straffespark i sluttspill har variert ut fra hvilke rammebetingelser nasjonale forbund har satt. Noen turneringer baserer seg på at «straffesparkkonkurranser skaper tapere». Vi mener at straffesparkkonkurranser kan skape uforglemmelige øyeblikk og er en naturlig del av ungdomsfotballen. Det er klubben og lagledernes oppgave å skape trygge rammer rundt enkeltspillere og laget hvor «man taper og vinner sammen». Lag som ikke lykkes med dette, reddes ikke av at man velger turneringer uten straffespark og uten premier til vinnerne.

Kriterium 9: Kvalitet på mat og innkvartering

Kvalitet på mat og innkvartering varierer mye og kan påvirke totalopplevelsen både positivt og negativt.

Arrangørene kan spare mye penger både på dårlig mat og overfylte lokaler for innkvartering.

Presentasjonen på turneringens hjemmeside gir ikke nødvendigvis et riktig inntrykk og i slike tilfeller kan det f.eks. være nyttig å kontakte lag som har deltatt i turneringen tidligere.

Kriterium 10: Totalvurdering og kostnad

Totalkostnaden for deltakelse i en turnering varierer fra noen få tusenlapper til flere hundre tusen kroner pr. lag. Desto høyere kostnad, desto viktigere er det å planlegge turen godt.

Det kan være et godt tips å sjekke oversikten over deltagende lag i fjorårets turnering og ta kontakt med norske lag som har deltatt. Vårt inntrykk er at ledere i norske fotballklubber gjerne deler sine erfaringer!

Bokmerk og del