Landslagspausen i november er dimensjonert for tre landskamper. Den første benyttes til å spille finaler i kvalifiseringen til EURO2020. De to neste benyttes til obligatoriske kamper i Nations League. De landene som ikke er involvert i finalekamper på første kampdag, spiller treningskamper. Altså på akkurat samme måte som i inneværende landslagspause.
Oppnådde resultater i treningskamper er poenggivende i FIFA sitt rangeringssystem på samme måte som kamper i Nations League, dog med noe lavere vekting: 10 i stedet for 15.
For et Norge som er i desperat jakt etter de ekstrapoengene som skal til for å nå opp på plass 20 - som innebærer seedingnivå 2 ved trekning av ordinære VM-kvalifikasjonsgrupper - er Israel et uforståelig valg.
Norge hadde selvsagt holdt av denne kampen til Playoff-finale og må nå velge mellom tilgjengelige motstandere. Optimalt ville vært ett av to kategorier av lag:
- Lag med høy rating som har lite å spille for, f.eks. England
- Ett av de landene vi konkurrerer direkte mot om den 20. plassen, f.eks. Russland eller Irland
Israel har så dårlig rating at en seier kun vil gi Norge 3,2 poeng. Dette vil, selv forutsatt sier i de tre siste NL-kampene, neppe være nok til å forsere til plass 20.
En seier over et reservepreget England, som uansett er sikret seedingnivå 1 og derfor ikke har noe å spille for, ville til sammenligning gitt 7,1 poeng.
En seier over Irland ville gitt Norge +5,1 poeng og Irland tilsvarende negativt antall.
